2020.5中共影响世卫

Bilde: pixabay.com

Kinesisk Kommunistisk Påvirkning av WHO Undergravde Global Pandemi Respons

BY PETR SVAB, The Epoch Times April 15, 2020 Updated: April 18, 2020

oversatt av Henriette G Nørgaard for mrikina.no 27.apr.2020 med tillatelse fra The Epoch Times.


Verdens Helse Organisasjon, WHO, får flengende kritikk for dens respons på CCP-virus pandemien. Mye av problemet kan tilskrives den økende påvirkningen kommunist-regimet har på organisasjonen.


Kritikere peker hovedsakelig på at WHO var for sent ute med å anbefale reiserestriksjoner og noen andre forebyggende tiltak, og også at de aksepterte informasjon fra Kina uten å sjekke validiteten, til tross for utallige røde flagg.


Mens eksperter på Kina advarte sterkt om myndighetenes mulige tildekking av sannheten, fortsatte WHO å prise Kinas respons og advarte aldri mot at dataene som kom fra regimet var mistenkelige.


WHO, som ligger under De Forende Nasjoner, FN, har lenge vært påvirket av Beijings politiske smak. Dets nåværende leder, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, er et tidligere medlem av en maoist-gruppe i Etiopia.


CCP VIRUS SPESIAL REPORTASJE

Som The Epoch Times tidligere har dokumentert, har Kina økt sin innflytelse over FN over en lengre tisperiode. Beijings makt har nå utviklet seg så langt, at den underminerer WHO's grunnleggende funksjoner, som for eksempel å bringe frem tilstrekkelig og nøyaktig informasjon til rett tid om verdens helsesituasjon.


Tilfelle i fokus: KKP-viruset.


Tidslinje

KKP-viruset, alment kjent som korona-viruset, brøt ut i den sentrale kinesiske byen Wuhan rundt november 2019, før den spredde seg over hele Kina og verden.


Pr. nå når denne artikkelen skrives, den 14.april, er det omtrent 2 millioner bekreftede tilfeller av viruset, som forårsaker sykdommen COVID-19. Nesten 130.000 dødsfall over hele verden har siden vært tilskrevet sykdommen.


WHO har sagt at de kinesiske myndighetene først informerte om utbruddet den 31.desember i 2019. Mens det hadde vært en gylden anledning til å minske spredningen over hele verden, lot WHO være å videreformidle informasjonen denne dagen.

Det viser seg at bare ett eneste land hadde et åpent nok øre for begivenhetene på det tidspunktet til å handle på en meningsfull måte – Taiwan.


På den 31.desember, hadde landet utenfor kysten av fastlands-Kina allerede begynt å kontrollere reisende som ankom med fly fra Wuhan. Taiwanesiske myndigheter fortalte også WHO på denne spesifikke dagen at taiwanesiske leger hadde kommet under vær med, fra sine kinesiske kolleger at helse-arbeidere hadde blitt syke av det mystiske, nye viruset.


Dette var avgjørende informasjon, siden den indikerte at viruset spredte seg fra menneske til menneske. WHO, ignorerte den imidlertid, fortalte taiwanesiske tjenestemenn senere.


Det var egentlig som forventet at WHO skulle ignorere denne advarselen. KKP betrakter Taiwan som en utbryter-provins, og har presset FN til å ignorere Taiwans eksistens som et uavhengig land.


Taiwan har vært nektet medlemskap i WHO, hvis personell har vært forbudt å bruke dokumenter, og til og med informasjon fra offisielle taiwanesiske kilder uten spesial-tillatelse, i følge et lekket 2010 WHO memo (SE originalkteksten for link til nevnte memo).



En slik tillatelse ville i tilfelle kreve «koordinasjon med The Permanent (UN) Mission of China i Geneve» slo memo-et fast.

Red. anm. «koordinasjon med Den Permanente FN-Oppdragsgiveren fra Kina»


Mens Taiwan responderte raskt inad i landet overfor viruset, så utviklet situasjonen seg i Wuhan seg raskt fra vondt til verre.


Den 2.januar rapporterte The Epoch Times om forsøkene fra KKP på å blokkere informasjon om utbruddet og de høye nivåene av engstelse som spredte seg over hele byen.


Et Wuhan helsedirektiv forbød alle medisinske lokaliteter i byen å «publisere medisinsk informasjon uten tillatelse» og online diskusjoner om utbruddet ble raskt sensurert. Den 1.januar sa politiet i Wuhan at de hadde fengslet åtte lokale innbyggere som hadde spredt «rykter» om utbruddet .


Det viste seg at noen -eller flere- av de undertrykte varslerne var leger som hadde forsøkt å advare kolleger om det nye viruset.


Lokale innbyggere i panikk tømte Wuhan-apotekene for ansiktsmasker og ikke reseptbelagte medisiner. Kina ekspert og lege Tang Jingyuan advarte styresmaktene om at tildekkingen av fakta kunne øke spredningen av viruset.


Og hele tiden forble WHO tause.


Den 3.januar ble WHO informert av kinesiske myndigheter om 44 tilfeller, 11 av dem alvorlige. Det var sannsynligvis toppen av isfjellet.


Den dagen kommenterte WHO for første gang utbruddet, og avslørte at de hadde visst om et utbrudd av «lungebetennelse av ukjent årsak» i Wuhan i fem dager og anbefalte at den skulle «behandles klokt». Men byrået anbefalte ikke «noen spesielle tiltak for reisende».


Istedenfor gjorde de det motsatte.


«WHO råder imot anvendelse av reiserestriksjoner til Kina basert på informasjonen tilgjengelig på det nåværende tidspunkt om denne hendelsen,» uttalte de.


Fem dager senere, uttalte WHO seg om utbruddet igjen.


«Ut fra den nåværende tilgjengelige informasjonen, antyder froeløpige undersøkelser at det ikke er noen overføring fra menneske-til-menneske av betydning, og ingen infeksjoner blant helse-arbeidere har oppstått,» uttalte byrået, og motsa direkte informasjonen de hadde mottatt fra Taiwan.


«WHO anbefaler ikke noen spesielle helsetiltak for reisende,» uttalte WHO. Istedenfor ga de ut generell informasjon om hvordan man bør håndtere virus infeksjoner.


Den 12.januar uttalte WHO at «det ikke var klare bevis for menneske-til-menneske overføring» og justerte slik uttalelsene sine litt.


«Foreløpige undersøkelser foretatt av kinesiske myndigheter har ikke funnet noe klart bevis for menneske-til-menneske overføring» kunngjorde WHO to dager senere, og lot slik være å uttrykke den minste skygge av tvil om det kinesiske kommunistiske regimets offisielle uttalelser.


På denne tiden hadde Taiwan allerede klart sitt eget fakta-undersøkende team for å reise til Wuhan.


«De lot oss ikke se det de ikke ønsket at vi skulle se, men våre eksperter sanset at situasjonen ikke var optimistisk,» fortalte talspersonen for de taiwanesiske myndighetene, Kolas Yotaka til NBC News (se originalartikkel for link – red.anm.).


Snart etter at teamet returnerte, igangsatte Taiwan testing og rapporteringskrav til sykehusene.


«At vi passet på oss selv, og la være å høre på WHO i dette tilfellet, tror jeg faktisk hjalp,» sa Dr. William Stanton, visepresident ved The National Yang-Ming University of Taiwan og en tidligere ambassadør til Kina, i et nylig intervju med The Epoch Times' Jan Jekielek (se original for link – red.anm.).


WHO klarte bare å sende sitt team til Wuhan for «et raskt på-stedet-besøk» den 20.januar.


På 17.januar sendte The U.S. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) personell for å undersøke reisende som kom fra Wuhan til tre hovedflyplasser i U.S. - JFK, Los Angeles International og San Francisco International, som fikk den største trafikken fra utbruddets episenter. Flere flyplasser ble lagt til listen i de følgende ukene.


Den 20.januar bekreftet Kina menneske-til-menneske overføring.


Den 23.jan., dagen da KKP satte Wuhan i karantene, annonserte WHO at, til tross for noen indre uenigheter, ville de la være å erklære utbruddet som en «offisiell nødsituasjon av betydning for internasjonal helse».


På dette tidspunktet hadde tilfeller allerede begynt å dukke opp rundt i hele verden, inkludert i De Forenede Stater, USA.


Tre dager etter forbød Taiwan flyankomster fra Wuhan og arrangerte spesielle flyvninger for å returnere flypassasjerer som kom derfra.


På den 28.jan., mens han var på besøk i Kina, oppfordret WHO's Tedros landene i verden til å «forbli rolige og la være å overreagere», mens han uttrykte tillit til KKP's kontroll av epidemien, kunne det statlige kinesiske media rapportere.


Den 3.februar, tre dager etter at president Donald Trump forbød utlendinger som nylig hadde vært i Kina fra å reise inn i USA, ga Tedros uttrykk for motstand mot reiserestriksjoner, idet han sa at slike tiltak ville «unødvendig inngripe i reise og handel» og var unødvendige.


På den 20.mars tweetet Tedros, mens han gjentok KKP-propagandaen, at «for første gang har Kina annonsert at det ikke har vært noen COVID19-tilfeller i går». Samtidig som disse nyhetene bekreftet for Kina-eksperter at tallene var falske, presterte Tedros å si at det var «en fantastisk oppnåelse, som gir oss alle trygghet for at coronaviruset kan bli nedkjempet».


Statistisk modellering, øyevitneskildringer og dokumenter tilveiebragt til The Epoch Times har vist at kinesiske myndigheter skjulte det virkelige omfanget av utbruddet i Wuhan og andre deler av Kina.


Tedros priste imidlertid igjen og igjen Kina for «åpenhet» i sin respons til utbruddet – noe eksperter og myndigheter i hele resten av verden har understreker har vært det som har manglet mest.


The Victims of Communist Memorial Foundation (oversatt: Stiftelsen til Minne om Ofrene for Kommunisme), en ikke-kommersiell organisasjon etablert i 1990-årene av amerikanske myndigheter, offentliggjorde den 10.april en detaljert tidslinje for KKP's tildekningsmanøver av epidemien og WHO's medskyldighet i dette.


Organisasjonen offentliggjorde også at de ville føye dødsfallene som en følge av KKP-viruset til dødstallene forårsaket av kommunismen.


«WHO har frasagt seg sitt ansvar for hele verdens befolkning for å bære vann for det kinesiske regimet,» sa stiftelsens daglige leder, Marion Smith i en kunngjøring.


En Personlig Forbindelse


Mens deler av KKP's innflytelse over WHO kom fra FN, så var en annen del av innflytelsen utført av Tedros selv.


Tedros is a former Politburo member of the Tigray People’s Liberation Front, a Maoist group that had waged a guerrilla war in the 1980s against the Soviet-backed Mengistu regime in Ethiopia.


Tedros er et tidligere medlem av politbyrået til The Tigray People's Liberation Front (oversatt: Tigray-Folkets Frigjøringshær), en maoist-gruppe som har finansiert en geriljakrig på 1980-tallet mot det Sovjet-støttede Mengistu-regimet i Etiopia.


«Det nærmeste en kan komme til hva du kan sammenligne (med Tigray's ideologi) ville være Nord Korea i dag,» i følge Trevor Loudon, en ekspert på kommunistiske bevegelser og front-grupper.


I de tidlige 1990-årene, etter hvert som regimet mistet sin finansielle støtte fra den fallende Sovjet-unionen, kastet en koalisasjon av Tigray og andre grupper regimet, og styrte landet inntil 2019.


Mens de på overflaten omfavnet markedsreformer og demokratiske valg, forble de ideologisk sett sosialistiske, sa Loudon, særlig i form av utenrikspolitikk.

«De opprettholder fremdeles sine utenlandske kommunistiske forbindelser,» sa han i et telefon-intervju med The Epoch Times.


Tedros, en tidligere helse- og senere utenriksminister i den afrikanske nasjonen, beholdt naturligvis sine sterke bånd til KKP, mens han omfavnet prosjekter som «Belt and Road» (oversatt: «Ett Belte én vei»)- initiativet, som tjener til KKP's økende geografiske innflytelse.


Tedros vant WHO's toppstilling i 2017 takket være sterk oppbakking av KKP's gruppe, og til tross for beskyldninger om at han hadde dekket over tre kolera-utbrudd i løpet av sin tid som helseminister.


«Kinesiske diplomater har ført kampanje for etiopieren, mens de har brukt Beijings finansielle innflytelse og skjulte hjelpe-budsjett til å bygge støtte for ham blant utviklingsland,» skrev Sunday Times' spaltist Rebecca Myers på den tiden.


Han har vist seg å dyktig til å spille på vestlig følsomhet mot undertrykkelse.

Tedros nektet for å ha skjult kolera-utbruddene, idet han sa det det bare var «akutt vann-diare».


Da en rådgiver til hans britiske motstander til WHO's lederstol bragte frem kolera-tildekkingen, beskyldte han ham for å ha en utbyttende, «kolonial» måte å tenke på.

Da Taiwan advarte om at han ignorerte dets informasjon om KKP-viruset, beskyldte Tedros Taiwan for rasistiske angrep.


Den beskyldningen ser ut til å ha hatt liten effekt for å avlede kritikken; en petisjon som tar til orde for Tedro's avgang, har høstet nesten en million underskrifter.


Imens overveier Trump administrasjonen å kutte finansieringen sin av WHO – De Forenede Stater, USA, er langt den største bidragsyteren til organisasjonen, de bidrar med mer enn 110 millioner dollar årlig i faste overføringer, pluss flere hundre millioner i frivillige bidrag.


Etter Stanton's mening, burde WHO, «slik de for tiden er bygget opp», miste sin finansiering.


«Jeg tror vi må innta en mye hardere linje overfor hvordan WHO har håndtert viruset,» sa han. «Fordi det etter min mening bare har vært en munn for PRC (People's Republic of China – oversatt: Folkerepublikken Kina)'s myndigheter.


Follow Petr on Twitter: @petrsvab